Vi bor enkelt. Jeg deler rom med 4 andre kvinner. Det er sosialt og hektisk.
Har undervisning for foreldrene eller besteforeldre som også følger. De er positive og i godt humør. En tannløs bestemor noterte ned alt jeg sa og kunne gjenta det for de andre etterpå. Jeg demonstrer og deler ut materiell og forklarer spaltespesifikke talevansker. Vi lager sammen et treningsprogram de skal gjennomføre med barna. Dette var moro!
Lille Mary Louise ventet tomodig i hele dag sammen med bestemor på å komme til kirurgi. Hver gang jeg gikk forbi sendte hun meg varme smil. Jeg var tilstede da hun ble operert. Er veldig spent på å møte henne i morgen
så kjekt å kunne følge hverdagen deres og å få noe innblikk i hva som skjer. Vi forstår at dette er rene arbeidskolonien!og ikke sjanse til privatliv!Dette er ingen ferietur. Men det må være flott med slik positiv respons og vilje til oppfølging fra de berørte. Tydelig at kompetansen blir verdsatt av de som trenger den mest. Da blir enkle kår og ikke helt lette arbeidsvilkår lettere å bære. Hører gjerne mer fra et givende arbeid. - og hvordan det går med lille Mary Louise...
SvarSlettSpennende å høre hvordan det går med deg. Tenk for en forskjell det blir for alle barna som nå blir operert og får hjelp til taletrening. Lykke til videre med det viktige arbeidet.
SvarSlettBeste hilsen fra Therese