Logopedersen: Den store kaosdagen

Søndag var den første dagen. Det hadde gått ut informasjon og de som hadde fått det med seg satt på venterommet på sykehuset søndag morgen . Det var lang kø av håpefulle foreldre og nysgjerrige og noen litt redde barn. Noen av barna hadde gjennomgått leppekirurgi før og kom nå for ganekirurgi. I Norge får alle med spalte leppekirurgi ved 3 måneder og ganekirurgi ved 12 måneder. Barna som møtte oss her var i alle aldre fra 2 måneder til 20 år. De fleste uopererte.
Sykehuset var nedslitt og fattigslig. Mye foregikk ute i korridorene. Varmt, fuktig og støyete.

Jeg opplevde en følelse av hjelpløshet. Hva kunne jeg bidra med? Hva skulle jeg gjøre? Alle var veldig travelt opptatt med sitt. Jeg fikk rigget meg til i et hjørne av screening rommet. Alle pasientene kom og ble registrert, veiet og målt, undersøkt av kirurg, fotografert og fikk vurdering av logoped (meg). Jeg fikk med meg en flink fillipinsk sykepleier som tolk.

Barna var samarbeidsvillige. jeg fikk dem til å imitere lyder og fikk vurdert graden av artikulasjonsvansker og resonansvansker. Jeg avtalte med foreldrene at jeg ville komme og møte dem igjen når barnet var til kirurgi eller etterpå.

Jeg kunne ikke bruke mye tid på dem som skulle bare ha leppekirurgi og ikke ganen. Når ganen er lukket har de en reel sjanse til å få god tale.

Det mest opprørende var de store barna som ikke gikk på skole på grunn av dårlig tale. det viser hvor viktig det er med ganelukke. Heldig vis prioriterer kirurgene i Mendig Faces å også lukke ganer. Noen blir operert i en engang, ganelukke og leppeluke samtidig.