En historie

En mor jeg kom i snakk med oppe på avdelingen etter operasjon fortalte at de bodde høyt oppe i fjellene. Det var mange i landsbyen med leppe-kjeve-ganespalte men de hadde ikke penger til reisen til Kalibo. Hun og ektemannen  hadde tatt med seg sin lille sønn og gått i to dager, krysset en elv og kjørt i 8 timer med motorsykkel for å komme til Kalibo. Dagen henns sønn ble operert var hennes bursdag og hun sa det var den beste gaven hun noen gang hadde fått.

De hadde ikke penger til å kjøpe mat mens de var på sykehuset. Tilfeldigvis fikk vi høre at de ikke hadde spist på 3 dager. En i Mending Faces gav henne noen penger. Hun gikk ut og kjøpt ris og laget mat til hele familien.

En komme nært inn på de ulike familiene her. Det er sterkt å høre deres historie og enda sterkere å oppleve deres takknemlighet over å få hjelp. De fleste foreldre gjør alt for barna sine og Filippinere er veldig omsorgsfulle og kjærlige mot sine barn. Om ikke  Mendig Faces hadde kommet og utført gratis kirurgi ville aldri dise barna blitt operert. Jeg opplever at vi  gjør et viktig og riktig arbeid. Det er sterkt og givende.