Et vanlig fremkomstmiddel her er rikshaw eller pusspuss som de kaller den. De blir enten trukket for hånd eller med sykkel. Ingen motorkraft. Det er sårt å se disse «taxiene» blir trukket av gamle mennesker uten sko på bena og i dem sitter unge mennesker med gode sko og mobil i hånden. De lokale må minne meg på at om ikke disse taxien får oppdrag tjener de ingen penger.
Mange mennesker her går barbeint . De har ingen penger til sko. Huden er tykk og læraktig og ser ut som de aldri har vært i vann.
Mange har reist lang for å komme til Operation Smile og få kirurgi. Jeg møtte en glad bestefar med sitt barnebarn på 2 år. Han hadde reist med barnet alene i 2 dager. Første del av reisen var 6 timer til fots med barnet på ryggen. Datteren hans, mor til barnet var ung , 17 år og turde ikke ta turen. Han tok på seg dette og dagen etter kirurgi ser barnet fint ut og bestefar skal ta samme reisen hjem igjen. Tenk 6 timers gange uten sko på bena og med bagasje å bære. Heldigvis har dette barnet kun en leppespalte så de trenger ikke komme igjen for mer kirurgi, og vil heller ikke få talevansker.