Logopeder på Filippinene

I år som de tidligere år strømmer det inn med barn med leppe-kjeve-ganespalte. Noen sier at blir fler barn født med LKG enn tidligere her på Filippinene. Ikke vet jeg om det er skikkelig dokumentasjon for å mene dette. Det flotte i år er at aldrene på barna som kommer har gått nedover. Det møtte mange på 1til 3 år. Flere av dem som fikk leppen lukket i fjor, kom nå igjen for å få ganen lukket.
Det møtte over 85 barn på screening søndag. kanskje nesten 75 får kirurgi. Det har allerede blitt utført   ganelukke på 30 barn. Alle foreldrene har vi holdt kurs for.
Også noen eldre barn i alderen 10 til 19 år har fått utført ganelukke. Disse store barna har vi holdt kurs for.

Men den stor gledelige nyheten herfra er at i Lucena er det nå 3 logopeder og 3 nye kommer fra sommeren. Altså 6 logopeder her på et senter hvor  ikke har vært en enest logoped.

De har gjort en fantastisk jobb med å følge opp alle som fikk ganelukke i fjor. Barna har blitt innkalt i grupper en gang i måneden og gått gjennom materiellet som de fikk utdelt på sykehuset av oss i fjor. At de får slik oppfølging gjør arbeidet vi gjør så mye mer meningsfullt. Logopedi er ingen kvikk fiks. Noen ganger tar det tid å innarbeide nye språklydene.

I dag haddde jeg forelesning for de nye Logopedene om spaltespesifikke talevansker og hvordan jobbe med disse vanskene. Dette er ikke en gruppe de jobber med ellers men de vil gi dem en tilbud uten å ta betalt. Ellers jobber de bare med pasienter som betaler.
Problemet med de fattige barna er at de ikke har penger til bussreisen for å komme til logoped oppfølging. Dette må vi finne en løsning på.

Mending Faces, igjen

Torsdag drar vi. I år tar vi en annen flyrute. Fra Oslo til Dubai og så Manila. Etter en natt i Manila blir vi busset til Lucena hvor vi skal arbeide på sykehuset en uke.
Gruppen fra Bergen består av 2 plastikkirurger, 1 anestesisykepleier, 2 logopeder og 1fotograf.
I år har vi fått lite informasjon om hva som venter oss. Hvor mange barn som møter oss søndag og hvilke type spalter de har og hvilken alder de er i vet vi ikke noe om.
Det er like sterkt hver gang å se på flokken som stiller på søndag på sykehuset med håp om å få kirurgi selv eller kirurgi for sitt barn. Hjerteskjærende er det når noen må sendes hjem uten  å bli operert.
Barn blir født med leppe-kjeve-ganespalte over hele verden. I Norge får alle barn de operasjonene de trenger uten å betale for det. I den fattige del av verden får ikke barn kirurgi og får da et liv med store problemer. Vansker med å spise, å snakke og utsettes for utstøting og mobbing på grunn av utseende.

Heldigvis finne det organisasjoner og enkeltpersoner som bruker av sin tid til å bidra til at barn i den fattige del av verden skal få et bedre liv.
 Dette blir 7.gangen jeg reiser med organisasjonen Mending Faces til Filippinene. Flere hundre barn har fått hjelp.

I april reiser jeg med en annen organisasjon : Operation Smile til Madagaskar i 10 dager. Operation Smile er en organisasjon som sender ut medisinske team til mange ganger i året til alle deler av verden. Det blir først gang jeg reiser med dem og ser fram til det. Det er en ære å få dra ut sammen med dyktige fagfolk fra andre land og sammen bidra til et bedre liv for dem som får kirurgi.