Oppsummering 2019

1.april 2019 sluttet jeg som logoped etter 32 år i Statped. Jeg gikk ut i pensjon med AFP . Det var et godt valg for meg.
Jeg tok kontakt med organisasjonen Operation Smile og  meldt min interesse. Operation Smile er den eldste og største frivillig basert organisasjonen som er dedikert til å bedre barnas liv og helse.
Operation Smile ble startet i 1982 og er en internasjonal medisinsk veldedighets organisasjon som utfører mange hundre tusen gratis kirurgi på barn og voksne født med leppe-kjeve-ganespalte i utviklingsland.
Operation Smile organiserer og sender fagfolk ut til mer enn 60 land. Fagfolk som kvalifiserte kirurger, barneleger, anestesileger, tannleger, sykepleiere og logopeder samt forskere, kommunikasjonsmedarbeidere og fotografer.
Jeg var heldig og har i løpet av året deltatt på 3 ulike medisinske oppdrag, 2 ganger til Madagaskar og 1 gang til Ghana. Hvert oppdrag varer ca 14 dager inkludert reisedager.
Arbeidsdagene er lange, men givende. Det er mange pasienter, store og små som kommer med håp om å bli operert. Dessverre må noen avvises av ulike årsaker som underernæring eller sykdom eller alvorlighetsgrad av misdannelsen. Mange får tilbud om ernæringsprogram eller medisiner for sykdom slik at de kan komme tilbake neste gang Operation Smile kommer, og heldigvis er det ikke så lenge mellom hvert oppdrag i samme land.
Jeg har møtt og blitt kjent med mange flotte mennesker på de ulike oppdragene. Den største motivasjonen for meg er at min kompetanse som logoped  for leppe-kjeve-ganespalte er verdsatt og ønsket. Mitt bidrag inn i organisasjonen og i møte med alle pasientene er verdsatt.
Dette arbeidet gir meg energi og faglig påfyll. Håpet er at jeg kan brukes i mange år fortsatt.

Jeg er glad inn reise og oppleve nye steder så det passer meg perfekt å kunne kombinere min reiselyst
med faglig interessefelt.





I Ghana fikk jeg være mentor for tre nyutdannete logopeder. For første gang er det utdannet logopeder i Ghana

Så mange historier

Nå har jeg vært nesten en uke her på Madagaskar i Antsirabe med Operation Smile. Det er kun 3 dager igjen. Trodde jeg skulle fått skrevet mangler blogger underveis men jeg har blitt oppslukt av arbeidet av samarbeidet og alle de skjebnene jeg har møtt og de sterke inntrykkene.

Et vanlig fremkomstmiddel her er rikshaw eller pusspuss som de kaller den. De blir enten trukket for hånd eller med sykkel. Ingen motorkraft. Det er sårt å se disse «taxiene» blir trukket av gamle mennesker uten sko på bena og i dem sitter unge mennesker med gode sko og mobil i hånden. De lokale må minne meg på at om ikke disse taxien får oppdrag tjener de ingen penger.

 

Mange mennesker her går barbeint . De har ingen penger til sko. Huden er tykk og læraktig og ser ut som de aldri har vært i vann.

Mange har reist lang for å komme til Operation Smile og få kirurgi. Jeg møtte en glad bestefar med sitt barnebarn på 2 år. Han hadde reist med barnet alene i 2 dager. Første del av reisen var 6 timer til fots med barnet på ryggen. Datteren hans, mor til barnet var ung , 17 år og turde ikke ta turen. Han tok på seg dette og dagen etter kirurgi ser barnet fint ut og bestefar skal ta samme reisen hjem igjen. Tenk 6 timers gange uten sko på bena og med bagasje å bære. Heldigvis har dette barnet kun en leppespalte så de trenger ikke komme igjen for mer kirurgi, og vil heller ikke få talevansker.

Om Operation Smile.

Hvert år blir en kvart million barn født med en eller annen form for leppe-kjeve-ganespalte. Kun ca 17000 har tilgang på nødvendig hjelp. Så ca 233000 barn i den fattige del av verden får ikke denne hjelpen som vi tar som en selvfølge.
Operation Smile ble startet i 1982 av den amerikanske plastikkirurgen Bill Mangee og hans ektefelle Kathy som er sykepleier og sosialarbeider.
Organisasjonens visjon er at ingen barn i verden skal krenkes eller tvinges til å leve bortgjemt på grunn av en behandlingsbar misdannelse i ansiktet.
Operation Smile er en del av WHO Og har fokus på sikker kirurgi med høyeste standard av behandling. Det finnes over 5000 frivillige. Organisasjonen informerer om LKG og driver forskning samt utdannelsesprogram.  Kompetanseoverføring til medisinsk personell i utviklingsland blir vektlagt og målet er å skape selvgående  og langsiktig virksomheter.
Operation Smile sender ut over 100 team til ulike dele av verden hvert år.

• For å komme med som logoped er kravet at en har godkjent utdanning som logoped (Speech and Language Pathology or its equivalent).
• Være klinisk kompetent i LKG fagområdet og andre craniofaciale syndrom.
• Ferdigheter i å veilede/utdanne kollegaer
• Være rekommandert av en senior frivillig i Operation Smile.

På denne reisen til Madagaskar som starter i morgen er det ca 80 personer. Jeg er med som den eneste fra Norge. Det er med 2 fra Finland og 2 fra Sverige. De øvrige er de fleste fra Italia og USA . Men en stor gruppe er fra Madagaskar og en del av det lokale teamet. Det er to logopeder. Den andre er fra Italia. Det blir spennende å få et innblikk i andre logopeders arbeidsmåter.

Ny livsfase nye muligheter

Da er jeg offisielt blitt pensjonist. Gått av med AFP. Ganske dramatisk etter nesten 32 år i samme bedriften.  De siste 25 årene etter at jeg ble logoped har vært de mest spennende.  Og fagområdet jeg har jobbet med de siste 20 årene har vært utrolig fascinerende, barn født med leppe-kjeve-ganespalte LKG.
Jeg er heldig som kan fortsette å jobbe med dette fagområdet på frivillig basis.
Det blir født barn over hele verden med LKG. I Norge får alle barna kirurgi og oppfølging i et flerfaglig team i Oslo eller Bergen. Barn i fattige deler av verden har ikke tilgang på kirurgi eller annen hjelp. Derfor er det flott at det finnes organisasjoner som organiserer frivillige fagpersoner som vil gi av sin fritid til å hjelpe disse barna. En av de største organisasjonene er Operation Smile. De sender ut over hundre team hvert år til ulike steder på jordkloden. I et team er det leger, kirurger, tannleger, sykepleier, logopeder og fotografer.
Jeg er nå så heldig at jeg reiser med Operation Smile til Madagaskar allerede om 3 dager. Det kjennes godt at organisasjonen anerkjenner min kompetanse og vil ha meg med på laget.
I andre land er ofte ganespalteteam på sykehus og tilknyttet helse. Der har logopeden kompetanse på mating og spising av denne pasientgruppen. Å få mat i en nyfødt med LKG kan by på utfordringer.

I dag tok jeg turen til Haukeland og fikk en gjennomgang av utstyr og metoder som Bergensteamet bruker  av spesialsykepleier.

Hun demonstrert Habermanfasken og dr. Brown med ekstra ventil. Nyttig å kunne bruke disse og kunne eventuelt hjelpe mødrene om det blir behov. Nå vet jeg ikke hvilke flasker som blir brukt i Madagaskar. En hendig liten sak er Medela 

drikkekopp som kan brukes til å helle melk rett inn i munnen. Den er lett å holde ren og sikkert praktisk i områder hvor det er en utfordring å sterilisere flasker.

Jeg fikk også en gjennomgang av munnstell og stell av leppen etter kirurgi.Veldig kjekt å ha fått en slik gjennomgang. Så stiller jeg litt mer forberedt når jeg møter pasientene.

Logopeder på Filippinene

I år som de tidligere år strømmer det inn med barn med leppe-kjeve-ganespalte. Noen sier at blir fler barn født med LKG enn tidligere her på Filippinene. Ikke vet jeg om det er skikkelig dokumentasjon for å mene dette. Det flotte i år er at aldrene på barna som kommer har gått nedover. Det møtte mange på 1til 3 år. Flere av dem som fikk leppen lukket i fjor, kom nå igjen for å få ganen lukket.
Det møtte over 85 barn på screening søndag. kanskje nesten 75 får kirurgi. Det har allerede blitt utført   ganelukke på 30 barn. Alle foreldrene har vi holdt kurs for.
Også noen eldre barn i alderen 10 til 19 år har fått utført ganelukke. Disse store barna har vi holdt kurs for.

Men den stor gledelige nyheten herfra er at i Lucena er det nå 3 logopeder og 3 nye kommer fra sommeren. Altså 6 logopeder her på et senter hvor  ikke har vært en enest logoped.

De har gjort en fantastisk jobb med å følge opp alle som fikk ganelukke i fjor. Barna har blitt innkalt i grupper en gang i måneden og gått gjennom materiellet som de fikk utdelt på sykehuset av oss i fjor. At de får slik oppfølging gjør arbeidet vi gjør så mye mer meningsfullt. Logopedi er ingen kvikk fiks. Noen ganger tar det tid å innarbeide nye språklydene.

I dag haddde jeg forelesning for de nye Logopedene om spaltespesifikke talevansker og hvordan jobbe med disse vanskene. Dette er ikke en gruppe de jobber med ellers men de vil gi dem en tilbud uten å ta betalt. Ellers jobber de bare med pasienter som betaler.
Problemet med de fattige barna er at de ikke har penger til bussreisen for å komme til logoped oppfølging. Dette må vi finne en løsning på.

Mending Faces, igjen

Torsdag drar vi. I år tar vi en annen flyrute. Fra Oslo til Dubai og så Manila. Etter en natt i Manila blir vi busset til Lucena hvor vi skal arbeide på sykehuset en uke.
Gruppen fra Bergen består av 2 plastikkirurger, 1 anestesisykepleier, 2 logopeder og 1fotograf.
I år har vi fått lite informasjon om hva som venter oss. Hvor mange barn som møter oss søndag og hvilke type spalter de har og hvilken alder de er i vet vi ikke noe om.
Det er like sterkt hver gang å se på flokken som stiller på søndag på sykehuset med håp om å få kirurgi selv eller kirurgi for sitt barn. Hjerteskjærende er det når noen må sendes hjem uten  å bli operert.
Barn blir født med leppe-kjeve-ganespalte over hele verden. I Norge får alle barn de operasjonene de trenger uten å betale for det. I den fattige del av verden får ikke barn kirurgi og får da et liv med store problemer. Vansker med å spise, å snakke og utsettes for utstøting og mobbing på grunn av utseende.

Heldigvis finne det organisasjoner og enkeltpersoner som bruker av sin tid til å bidra til at barn i den fattige del av verden skal få et bedre liv.
 Dette blir 7.gangen jeg reiser med organisasjonen Mending Faces til Filippinene. Flere hundre barn har fått hjelp.

I april reiser jeg med en annen organisasjon : Operation Smile til Madagaskar i 10 dager. Operation Smile er en organisasjon som sender ut medisinske team til mange ganger i året til alle deler av verden. Det blir først gang jeg reiser med dem og ser fram til det. Det er en ære å få dra ut sammen med dyktige fagfolk fra andre land og sammen bidra til et bedre liv for dem som får kirurgi.