Da er det påan igjen

Jeg hadde tenkt at 2018 skulle bli min siste reise med Mending Faces. Det tar krefter og energi å reise så langt og arbeide under slike forhold.  Men jeg har blitt lokket med nok engang. Den største motiveringsfaktor er å være ønsket og å blir bedt om å komme igjen. Det å være ønsket med er utrolig motiverende.
Nå ser jeg fram mot nok en reise!  Det blir til Lucena igjen. 4 timers kjøring syd for Manila. Den norske gruppen har blitt utvidet med nok en person så i 2019 reiser 2 plastikkirurger, 1 anestesi sykepleier, 2 logopeder og 1 fotograf.
Det er kjekt at stadig flere ønsker å være med å bidra. Dette hadde jeg i sett for meg da jeg dro alene første gangen i 2013.
Det er flott gjeng vi møter opp med i Manila. Dedikerte fagpersoner som vil bruke sin fagkompetanse til å bidra til at barn som ellers ikke hadde fått noe hjelp får tilbud om kirurgi og oppfølging. Barna får muligheten for et nytt liv og foreldrene slipper mye bekymring.

Mission accomplished

Hjemme igjen til vintervær i Bergen etter to uker på Filippinene.

I år er jeg fornøyd med innsatsen og med utviklingen vi har fått til i løpet av 6 år. Endelig har vi opprettet kontakt med lokal logoped ( den enste logopeden i området). Hun jobbet sammen med oss hele uken og hun  opprettet kontakt med alle hun kan gi et tilbud om etterkontroll og eventuell oppfølging og trening. Organisasjonen Mending Faces vil dekke utgifter til utstyr og materiell.

De 6 årene jeg har reist som logoped i dette medisinske teamet

. Jeg har møtt barn og foreldre og gitt informasjon om Leppe-kjeve-ganespalte og gitt veiledning og undervisning i hvordan trene på språklydene når de kommer hjem. Jeg har delt ut treningsmateriell. Alt har vi utviklet selv og brakt med oss fra Norge.
Men i år gikk vi gjennom med organisasjonen alt vi trenger til undervisning og trening og Mending Faces vil sørge for at materiell blir innkjøpt og sendt sammen med alt det medisinske utstyret fra USA. Nå trenger vi ikke dra med oss alt selv. Det kjennes godt at vi er kommet til et punkt hvor min rolle blir overflødig og det kan bli ivaretatt av andre.

Jeg blir kanskje motivert for å reise ned igjen til neste år for å se at alt går slik det skal. Det er tross alt en veldig givende og inspirerende arbeid å være deltaker i.

I år ble det i løpet av en uke gjennomført kirurgi på 33  leppespalter, 34 ganespalte, 4 kombinerte leppe og ganespalte samt 8 brannskader av hender. Den yngste var 5 måneder og den eldste var 17 år.

Dette er livendrende kirurgi for disse barna. Det kjennes godt å vær en del av et fantastisk inspirerende og faglig dedikert team. Takk for at jeg får være med!

En innholdsrik dag

Verkkerklokken ringer klokken halv syv. I dag var første dag jeg våkner av den og har faktisk sovet i 6 timer. De andre dagene har det blitt lite søvn. Våknet klokken  2- halv 3 og ikke fått sove igjen. Ikke så lett å snu døgnrytmen.
Det tar 9 minutter å gå fra hotellet til sykehuset langs en veldig trafikkert og bråkete gate. Biler og tuktuker suser i alle retninger. Varmt er det også. På sykehuset begynner de med første kirurgi kl halv åtte.
I dag fikk vi samlet en gruppe på 6 barn i alderen 9til 17 år med foreldre. De satt som tente lys og fulgte godt med. Foreldrene fulgte også godt med. Mange filippinske sykepleiere var med på timen for å med seg undervisningen. Det ble ganske hett inne på det lille rommet med så mange folk.
Vi gjennomgikk undervisningen og barna fikk med seg posen med materiell til å trene når de kommer hjem. Undervisningen går på å skille mellom lyder produsert oralt eller nasalt.

Etter lunsj var vi med på skolebesøk for å demonstrere tannhygiene og dele ut tannbørste og tannkrem. Det var en skole med 600  elever. Det var først gang denne skolen hadde hatt besøk av utlendinger. Etter en demonstrasjon fikk alle elvene utdelt tannbørste og tannkrem og satt på huk på rad og rekke ute i bilveien og pusset tennene. Litt av et syn! Barne var smilende og glade. På denne skolen får alle barna som er underernært utdelt et varmt måltid på skolen hver dag. Det er det kommunen som betaler for.

Tilbake på sykehuset fikk vi tid til samtale med tre pasienter som kom fra kirurgi.
I morgen er siste dagen vi møter pasienter. Vi kommer nok i mål med arbeidet.

Nå blir det logopedisk tilbudet bedre!

Dette er travle dager, men veldig kjekke!
I går hadde vi screeningday. Det møtte opp 83 pasienter i alderen 3. mnd til 17 år. Alle ble screenet av  barnelege, plastikkirurger, tannlege, anestesi og logoped.
Varmen i rommet var over 29 grader så vi fikk svettet godt. Men logopedene fikk en rolig krok og i et annet rom enn tannlegen som får alle barna til å gråte, så bi fikk lyttet på og pratet med alle.
Totalt blir det 50 ganer som skal opereres denne uken og resten leppe eller fistel. I tillegg møtte noen pasienter med brannskader og sammenvokste fingre. Disse får også kirurgi.

Den store gledelige nyheten i dag er at vi har fått en filippinsk logoped fra distriktet med oss. Hun har reist tidligere med Operation Smile på Filippinene og har erfaring fra oppfølging av leppe- kjeve- ganespalte. Hun skal vær med oss hele uken. Vi gikk runden sammen med henne i dag til de barna
som hadde fått kirurgi. Hun kunne virkelig bidra på en mer utfyllende måte enn vi har kunne gjort. Hun skal også møte og ha oppfølging av barna som har fått kirurgi. Dette er virkelig en fremgang i opplegget vi har her og lover godt for utviklingen videre. Gledelig er det at det endelig begynner

å bli slik vi ønsker og håper på at det skal være

Første natt i Manila

Dette er 6. året jeg reiser til Manila. Vi bor på et Filipinsk hotell i et ikke så trygt område av byen. Vi har bli advart mot å bevege oss ut i gatene etter mørket. Her er et yrende folkeliv. Gatesalg av alt mulig. Koking og steking av mat. Små barn som tigger.  Det elektriske ledningsnettet henger i klaser. Har aldri blitt utsatt for noe ubehagelig.
Vi tok taxi et stykke og fant et spisested ute. Det å kunne sitte ute og spise er luksus for oss. Kjøpe en delerett for 5 til 7 personer med sjømat. Vi ble alle mette👍

Morgenen etter møter vi alle til frokost og blir fraktet i buss til Lucena. Vi er 50 personer i alt. Bussturen skulle ta 2 til 3 timer med det ble nærmere 5. Mye trafikk og tukktukker på veiene.

Vel framme ruslet vi ut på markedet for å kjøpe inn utstyr til barna som kommer til kirurgi. Vi får tak i såpebobler og lette  blåseinstrument. Dette for å demonstrere forskjellen på oral og nasal luft for barna og foreldrene. Vi kjøper 60 såpebobler og klistremerker, samt croks til å ha på i operasjonssalen.

Vi har fått vite at det kommer til å stille opp minst 65 barn i morgen til screening. Vi logopeder har bedt om å ikke bli plassert ved siden av tannlegen denne gang. Han får alltid barna til å gråte slik at det er vanskelig for oss å få dem til å samhandle når vi skal screene dem.

Landet i Manila

Denne gangen gikk flyreisen veldig greit. Fly fra Bergen til Amsterdam og til Hongkong og til Manila. Den lengste turen er til Hongkong. Vi reiste med KLM. Jeg opplever at det selskapet har de trangeste setene. En sitter nærmest med nesen i skjermen på setet foran. For personer med litt høyde (og bredde) er det ganske ukomfortabelt. Andre flyselskap har lengre avstand mellom setene.

Framme i Manila slår den varme fuktige luften mot oss. Ca 30 grader. Tar taxi til hotellet. Et enkelt lite hotell ikke langt fra flyplassen. Her samles alle som kommer og skal være med på dette oppdraget.

I morgen blir vi hentet i busser og fraktet til Lucena hvor vi skal jobbe hele uken.

Det er utrolig kjekt å treffe igjen de samme folkene fra i fjor og årene før. Noen gir seg etter noen år og nye kommer til. Gruppen fra Bergen stiller trofast, nå på 6.året.

Søndag er den store screening dagen. Da møter vi alle pasientene med foreldre eller besteforeldre som møter opp og håper de skal få kirurgi. Så mange spente mennesker.

Men nå en tur ut i byen og finne oss en matbit, kjenne varmen, gjenopprette kontakt med venner fra i fjor. Dette er kjekt!

Jeg drar igjen- 2018

Denne reisen til Filippinene med Mending Faces er blitt en "tradisjon".  Det blir 6.gangen jeg nå reiser som logoped i frivilling humanitært arbeid.   Vi er en flott gruppe fra Bergen som drar, 2 plastikkirurger, 1 fotograf og meg som logoped.  Kirurgene har mange års erfaring fra Ganespalteteamet i Bergen. De er svært verdsatt som medarbeidere Mending Faces.
Det er både spennende og givende å reise så langt for å bidra med sin kompetanse og kunnskap i deler av verden hvor de ikke har de samme mulighetene som vi har her i Norge. Jeg mener  det gjør oss til bedre fagpersoner at vi reiser ut og henter erfaringer fra andre land og andre forhold. Ikke minst i forhold til barn født med Leppe-kjeve-ganespalte dette viktig. I Norge får alle barn født med spalte kirurgi ved 3.mnd og 12 mnd. I utviklingsland møter vi voksne med uopererte spalter, noe som ikke har vært sett hos oss inntil de siste årene med innvandring, nå møter vi igjen ungdom og voksne i Norge som ikke har hatt kirurgi. Dette er en utfordring for oss. Det er usikkert  om sen kirurgi vil ha noen effekt på talen. Dette er noe vi vet for lite om og trenger å studere mer før vi kan si noe sikkert. Det er en stor utfordring for logopedene, å finne tiltak som gir effekt.

I 2018 drar vi igjen til Lucena, ca 3 timer med buss sør for Manila. Mange barn er registrert og venter på at vi kommer. Dette betyr enormt for dem, at de kan få tilbud om kirurgi. De lokale frivillige har gjort en stor innsats med å finne fram til barn som kan få utført kirurgi. Det er spennende å se hvor mange som møter og hvilken type leppe-kjeve-ganespalte de har og om de er sterke nok til å kunne gjennomgå kirurgi.

De lokale frivillige ( i røde T-skjorter) laget en video fra 1. Screeningdagen i 2017