Uken som gikk

Trodde jeg skulle fått tid til å skrive blogg underveis denne uken. Men det ble det ikke på grunn av dårlig nettilgang på hotellet og travle dager på sykehuset.

PÅ søndag møtte det ca 90 pasienter i alderen 3 mnd. til 35 år. Alle ble screenet til kirurgi. Noen måtte avvises på grunn av sykdommer ( tuberkulose) og noen ble avvist på grunn av alder.  de eldste fikk ikke kirurgi. Det var pasienter med åpen gane. leppen hadde de fått lukket tidligere.

Vi var heldige som fikk med oss en filippinsk spesialpedagog til å tolke for oss i møte med foreldre og . Hun var utrolig flink. Hun skal også møte pasientene på hjemmebesøk om et par måneder.

Totalt fikk 60 pasienter kirurgi denne uken. Flere av de yngste fikk lukket både leppen og ganen i samme operasjon.

Pakking

Jeg har vært på IKEA og kjøpt en haug med de søteste bamser som ligger i skapet og venter på å komme avgårde. De og myke og fine å klemme på. Tenker at de vil falle i smak hos engstelige barn på sykehuset
 Ved hjelp av en vannfast tusjen har de små bamsene blitt spaltebamser

En uke igjen ....

Nå er det kun en uke igjen til avreise. I dag pakket vi ned 45 poser med logopedisk treningsmateriell. er veldig fornøyd med utforming av nytt treningsmateriell og nye brosjyrer. Er fornøyd med at det logopedisk tilbudet blir forbedret år for år. Nå har jeg lært meg å lage brosjyre. Tok litt tid bare det.

Har vært ute og handlet inn tusjer, sugerør, fjær og småfløyter. Såpebobler får vi kjøpe når vi kommer fram. Har også laminert mange treningsark slik at de kan brukes mange ganger. det blir nok overvekt i kofferten i år igjen. Kollega har kommet med poser med leker og aktiviteter til å ta med. Veldig kjekt at andre vil være med å bidra.

 Nye brosjyren på 8 sider til utdeling til barn og foreldre. De kan også ta med seg til lærer på skolen.

 

 

 

 Nå når alt begynner å bli ferdig og klart kan jeg begynne å glede meg. Må ut og kjøpe et par kroks som skal brukes på operasjonssalen. Det er kjekt å kunne være tilstede og følge med på noen operasjoner. Men vi får nok å gjøre med så mange barn som får ganelukke.

Det er en glede å tenke på alle barna som skal få etterlengtet hjelp denne uken. Ved å få utført kirurgi for Leppe-kjeve-ganespalte så blir livet endret. Vi er med på å gi dem et nytt liv. Jeg kan ikke redde hele verden men jeg kan hjelpe et barn om gangen.

Bare 3 uker igjen

Det nærmer seg fort avreise. Det er mye som skal på plass før vi drar. Alt materiell skal lages og gjøres klart. Har jobbet mye med en ny brosjyre som skal deles ut til foreldre og som de kan ta med seg til lærer på skolen. Brosjyren skal vise hvordan de kan trene på riktige lyder. 

Jeg gleder meg til reisen men gruer meg også. Det er langt å reise, og jeg som hater å fly. Men det er noe jeg ikke kan dvele ved. Det går jo greit. Og jeg vet at når vi kommer fram blir det veldig kjekt å treffe alle de andre igjen.

Spennende med nytt sted og nytt sykehus. Blir det bedre eller værre enn tidligere år? Gruer meg litt til de elendige forholdene og tenker på stanken vi opplevde på sykehuset. Det går greit en uke men siste dagen er det godt å kunne dra igjen. Men tenker på dem som lever og bor der. 

Vi har det utrolig godt i landet vårt.

Jeg gleder meg til å møte barna. Leke med dem og få fram latter og glede. 

Gleder meg til de travel og hektiske dagene hvor alt kan virke kaotisk med det gjennomføres med en struktur og ivaretaking av den enkelte. Det er utrolig dyktige folk som er med. Alle gjør sin jobb og kirurgene får gjennomført de operasjonene som er nødvendig.

Jeg håper at alt går like fint i år som det har gjort de 3 årene jeg har vært med.