søndag 22. februar 2015

Logopedi

Det vi vet er at kirurgi alene fikser ikke alltid talevanskene. Barna kan ha lagt seg til andre måter å lage lyder på som ikke automatisk endrer seg om ganen blir lukket og de får mulighet for å lage lyder på riktig sted i munnen og på riktig måte. Det er da logopeden kommer inn i bildet.
Min oppgave på Filippinene i dette prosjektet er å vise og demonstrere foreldre og barn hvordan lyder skal lages på riktig måte. Jeg gir dem så en utstyrspakke som de skal bruke sammen med barna når de kommer hjem. Håpet er at dette kan påvirke resultatet slik at barna utvikler god tale.

Jeg hadde timer med den lokale sykepleieren som er ansatt av Mendig Faces. Hun skall møte de barna som har fått ganelukke  og ta opptak av talen. Vi har gått gjennom lyder og ord som hun skal be barna om å si. Disse opptakene sendes til meg og jeg kan kommentere og lage treningsopplegg til hvert barn. 
Vi vil også prøve å få til at hun møter barna igjen om 1 år og igjen gjør opptak av talen. 
Håpet er at jeg til neste år får møte barna igjen.



tirsdag 17. februar 2015

Medical Mission



I løpet av 4 og halv dag fikk 82 barn utført kirurgi. De 4 kirurgene gjorde en fantastisk innsats sammen med assistenter, anestesileger og sykepleiere. Hver kirurg gjennomførte fra 4 til 6 operasjoner hver dag.   Over 20 av disse var ganeoperasjoner. Noen få fikk lukket både gane og leppe i en operasjon. Flere som hadde fått lukket leppen i 2014 da Mending Faces var der kom nå tilbake for å få lukket ganen. Mange var mellom 2 og 4 år. det er flott utvikling at alderen går nedover på de barna vi møter. 
Den eldste som fikk kirurgi var en 16 år gammel jente. Hun fikk reparert ganen med en faryngallapp. Håpet er at dette skal gi henne god tale.

Med så mange pasienter inne blir det trangt på de to rommene en har til rådighet på sykehuset til dem som har fått kirurgi. I år løste vi dette ved å flytte alle på hotell etter en natt på sykehus. de fikk en natt på hotell så var de klar til å reise hjem. det bodde mellom 4 og 7 familier på hvert hotell. Hele familien fikk plass i en seng.
Men her er det ingen som klager. De er så uendelig takknemlig for å få kirurgi til sine barn. De har ellers ingen mulighet til å få dette om ikke de kan få det gjennom slike missions.

Mending Faces er ikke som en vanlig mission. De kommer ikke bare inn og utfører kirurgi og drar igjen. Gjennom nært samarbeid med lokale leger og sykepleiere blir det bygget opp lokal kompetanse.
vi logopeder har veiledet sykepleier som er ansatt av Mending Faces. Hun skal reise rundt og gjøre lydopptak av de barna som har fått kirurgi av ganen. vi kan veilede fra Norge og hun gir barna treningsopplegg. Vi vet jo at kirurgi alene fikser ikke talen, det må ofte trening til i etterkant. Dette prøver vi nå å få til.




Her er ene rommet for pasienter som venter på kirurgi. 

tirsdag 10. februar 2015

Myter om spalte

I alle land så er det ulike myter om hvordan det oppstår en spalte i leppe-kjeve og/eller ganen.
Her på Filippinene er det fleste sikker på at det har oppstått fordi mor har sklidd eller falt mens hun gikk gravid, og barnet hadde tommelen i munnen og tommenelen har blitt presset opp i ganeområdet og hindret den å vokse sammen.
Eller mor har kjørt motorsykkel og det har vært humpete og barnet har fått tommelen presset inn  i ganen. En annen myte er at mor prøvde å ta abort men lykkes ikke.
Mødrene jeg hadde til logopedundervisning i dag lo godt da jeg fortalte at i Norge trodde noen på at barnet ble født med leppe-kjeve-ganespalte om mor hadde sett en hare mens hun var gravid. 

Det er fint med slike samtaler med foreldrene. Viktig å løfte skyldfølelsen av morens skuldre.

Det vi vet er at det er arvelig. I dag møtte jeg en familie med 3 barn med leppe-kjevespalte. Datter på 20 år. hun fikk leppen reparert for 11 år siden. Så en bror som fikk leppen reparert av Mending Faces i 2014 og den siste en gutt på 1 år som fikk leppen reparet denne gangen. Bilde tatt dagen etter kirurgi.



mandag 9. februar 2015

Travle dager

Etter 31 timer på reisefot ankom vi hotellet i Kalibo. Eneste transport muligheten fra flyplassen til hotellet i kalibo var en trisycle ( En mototrsykkel med side vogn som er den vanligste tansportmiddelet her) Vi stablet koffertene i den ene og stablet oss 4 sammen i den andre. Det gikk fort og vi var framme på et blunk. Da var det godt å flate ut og legge hodet på puten.

I Manila på flyplassen treffe vi på Charles som jobber som lege på Filippinene. Han assisterte vår lege Hallvard i fjor og skulle assistere ham i år også. Det ble et hjertelig gjensyn.



Dagen etter ,søndagen var det tidlig opp for da var den store skreeningdagen. 87 pasienter møtte opp. Mange forventningsfulle og håpefulle øyne. Det er utolig leit når noen må avvises og sendes hjem uten å få kirurgi. Det kan være sykdom eller infeksjoner eller tilstander som ikke kan opereres.
Det var og dagen for mange hjertelige gjensyn. Flere pasienter som fikk lukket leppen i 2014 kom nå tilbake for å få ganelukke. Det var godt å se at de hadde fått god kirurgi i 2014. Mange fine lepper!


mandag 2. februar 2015

4 dager til avreise

Det nærmer seg raskt dagen for avreise. Fredag formiddag tar vi fly til London. Derfra til Hong Kong og videre til Manila. I Manila må vi skifte flyplass og ta 
et lite lokalfly til Kalibo en time sør for Manila. Lørdag kveld kl. 23 er vi framme i Kalibo. Søndag er en travel dag. 70 små og store barn født med leppe-kjeve-ganespalte møter oss på sykehuset og skal screenes av barneleger, tannlege og kirurger. Vi logopeder møter også alle.

Siste ukene har planlegging blitt gjort. Gode kolleger har kommet med tilskudd til reisekassen i form av klistremerker, fargeblyanter og små tegneblokker.
Datteren til en kollega fant frem ting som hun ville gi bort og skrev en hyggelig hilsen som vi tar med.
Det er kjekt når andre viser interesse for det vi er med på. Det er også kjekt å formidle den takknemligheten vi møter fra dem som mottar hjelpen.